Bruk av regneark i skolen:
Ved en tidliger anledning har jeg vært borti bruk av regneark. (Datakortet). Her lærte jeg endel tekniske ting omkring bruk av regneark. Hadde og noen praktiske eksempler. Likefult så ble jeg ikke overbevist om hva, hvordan og hvorfor jeg skulle bruke det i skolen. Derimot nå så har jeg erfart at det faktisk er eg godt hjelpemiddel. Calc som jeg valgte å bruke, kan brukes til mye. Blandt annet så laget jeg et opplegg omkring geometri for 4. klasse. Gjennomførte deler av opplegget med en 3. klasse jeg var vikar i. Fikk da en bekreftelse på hvor motiverende calc kan være i læringsøyemed. La spesielt merke til at guttene syntes det var mest givende. Jeg laget komentarer som kom frem når de svarte på oppgaver. Dette viste seg å helt klart være motiverenede.
jeg har og brukt exel i skolesammenheng. Jeg hadde hjemmeundervising med en gutt på 13 år. brukte divisjon, addisjon, multiplikkasjon og subtraksjon, hvor eleven fikk tilbakemelding så fort han svarte på hver enkelt oppgave. Dette motiverte han. Brukte det og i engelsk. Med tanke på oversettelse fra Norsk til engelsk og motsatt.
Altså regneark har mange muligheter og vil helt klart anbefale det som virkemiddel/hjelpemiddel i skolehverdagen.
KKJ
søndag 22. november 2009
LYD (DKL101h09)
Bruk av lyd i undervising.
Gjennom lesing, prøving og feiling, har jeg lært en god del om bruk av lyd i undervisning. Jeg vil i denne bloggen komme inn på ulike elementer jeg har erfart og lært.
Lyd og bruk av Audiocity:
Audiocity var jeg ikke kjent med. Men gjennom arbeid med dette programmet, erfarte jeg at det har mange bruksområder og et godt arbeidsverktøy for elever(og lærere). Man kan koble musikk og tale. Man kan legge inn andre lydefekter. Man kan jobbe med lydfila på utallige måter. Eksempelvis tone ned/opp, ta bort støy, øke lydstyrke osv. Det er og viktig å huske å laste ned "Lame" da vi trenger det i lyd-bruken. Da det er sagt så har jeg ikke bare gode opplevelser med Audiocity. Blandt annet så virker det som om det er flere problemer i bruk av programmet hvis man (som jeg) har opperativsystemet Vista. XP fungerer etter hva jeg har hørt av medstudent, bedre. Da mange av nyere maskiner har Vista kan det da oppstå endel problemer som kan medføre at bruken av et godt verktøy, blir minimal. Får håpe at det ikke oppstår så mange problemer med det siste opperativsystemet, Windows 7.
Bruk av Lyd i skolehverdagen:
Som sagt så har jeg erfart at man kan bruke lyd mer aktivt i undervisninga. Det er nok av kompetansemål som underbygger det. Både i småskolen, mellomtrinnet og videre opp i skolesystemet. Man kan hjelpe enkeltelever i underviningen eller eller buke lyd hele grupper. Altså store muligheter med lyd som bare for få år siden ikke lot seg gjøre(Lyd 1 leksjonen). Rammefaktorene er nå mye bedre og lydarbeid lar seg gjøre til og med på mindre maskiner, med relativ liten ytelse og lagringskapasitet.
Kreativitet og skaperevne kan helt klart brukes i denne sammenheng. Elevene kan utforske og dele kunskap. Det at mulighetene er så mange i programmet Audiocity er med på å motivere og innspirere elevene. Det er i allefall min mening.
KKJ
Etiketter: Regneark
DKL101NNh09,
Lyd,
Lyd i skolehverdagen
tirsdag 17. november 2009
Personvern og opphavsrett (Leksjon "HensyN)
Gjennom flere år som lærer er jeg klar over problemstillingen med å legge ting ut på nettet og det å bruke andres. Men ved å lese leksjonen "Hensyn" får jeg likevel "aha"opplevelser.
I denne bloggen velger jeg å ta for meg problemstillingen:
"I hvilken sammenheng kan man legge ut bilder der andre mennesker er en del av bildet?"
Med denne problemstillingen mener jeg IKKE at jeg har løsningen på alt eller at jeg belyser alt. Jeg vil komme inn på noe.
Der personene er i fokus på bildet trengs det tilatelse fra de aktuelle personene. Det vil igjen si at hvis personene er mindreårige trengs de og tilatelse fra foresatte.
Derimot hvis bildet viser situasjoner, hvor aktiviteten/situasjonen er det sentrale vil personvern ikke "hindre" bildet å bli lagt på internett. Men likefult så kan det være gråsoner her. Er bildet et sirasjonsbilde eller er menneskene i fokus? En avveining vil kunne være nødvendig.
Hva med klassebiler i skolesammenheng. Kan de legges ut på internett? Skal de kunne legges ut er det helt nødvendig at SAMTLIGE elever på bildet får tillatelse hos foresatte(vel og merke hvis de er mindreårige). Dvs at skal bilde ut på nettet må skolen innhente samtykke /tilatelse. Dette kan gjøres muntlig, men hvis så skal det ikke være noen tvil på at det faktisk er gitt tillatelse. AV EGEN ERFARING KAN DET DA VÆRE LUREST Å FÅ TILLATELSEN SKRIFTLIG.
Hva med å ta bilder av elever i situsjoner i skolesammenheng og legge de ut på nettet? Her tenker jeg det er gråsoner. Hvis eleven(e) ikke kan kjennes igjen på bildet(eks. står med ryggen/er langt unna) tenker jeg det lar seg gjøre. Hvis ikke så gjelder det å få tilatelse til å legge bildene ut. PS etter min mening så er det viktig å tenke nøye gjennom hva man legger ut av bilder av barn. Det finns altfor mange ute i verden som kan missbruke bilder.
Jeg oppfordrer til å ta bilder av elever i ulike sammenhenger. Elevene liker å se seg selv og andre medelever. Men unnlat å legg dem på nettet. Vis de heller på en projektor o.l.
Les artiklen jeg nå henviser til. Den gir påfyll til det jeg har tatt opp.
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx
KKJ
I denne bloggen velger jeg å ta for meg problemstillingen:
"I hvilken sammenheng kan man legge ut bilder der andre mennesker er en del av bildet?"
Med denne problemstillingen mener jeg IKKE at jeg har løsningen på alt eller at jeg belyser alt. Jeg vil komme inn på noe.
Der personene er i fokus på bildet trengs det tilatelse fra de aktuelle personene. Det vil igjen si at hvis personene er mindreårige trengs de og tilatelse fra foresatte.
Derimot hvis bildet viser situasjoner, hvor aktiviteten/situasjonen er det sentrale vil personvern ikke "hindre" bildet å bli lagt på internett. Men likefult så kan det være gråsoner her. Er bildet et sirasjonsbilde eller er menneskene i fokus? En avveining vil kunne være nødvendig.
Hva med klassebiler i skolesammenheng. Kan de legges ut på internett? Skal de kunne legges ut er det helt nødvendig at SAMTLIGE elever på bildet får tillatelse hos foresatte(vel og merke hvis de er mindreårige). Dvs at skal bilde ut på nettet må skolen innhente samtykke /tilatelse. Dette kan gjøres muntlig, men hvis så skal det ikke være noen tvil på at det faktisk er gitt tillatelse. AV EGEN ERFARING KAN DET DA VÆRE LUREST Å FÅ TILLATELSEN SKRIFTLIG.
Hva med å ta bilder av elever i situsjoner i skolesammenheng og legge de ut på nettet? Her tenker jeg det er gråsoner. Hvis eleven(e) ikke kan kjennes igjen på bildet(eks. står med ryggen/er langt unna) tenker jeg det lar seg gjøre. Hvis ikke så gjelder det å få tilatelse til å legge bildene ut. PS etter min mening så er det viktig å tenke nøye gjennom hva man legger ut av bilder av barn. Det finns altfor mange ute i verden som kan missbruke bilder.
Jeg oppfordrer til å ta bilder av elever i ulike sammenhenger. Elevene liker å se seg selv og andre medelever. Men unnlat å legg dem på nettet. Vis de heller på en projektor o.l.
Les artiklen jeg nå henviser til. Den gir påfyll til det jeg har tatt opp.
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx
KKJ
Etiketter: Regneark
DKL101NNh09,
Hensyn,
Personvern...
mandag 26. oktober 2009
Hvordan ta et fotografi
Da jeg tok bilde av et blomsterbed hvor jeg soomet inn slik at jeg fikk litt bakgrunn synes jeg at det bilde hvor jeg brukte tredjedelsregelen, ble best. I dette bilde ble «bakgrunnen» da mer nøytral samtidig som blomsterbedet sto mer frem. Altså kom motivet best til sin rett da jeg brukte tredjedelsregelen.
Da jeg beskjerer bildet til et kvadratisk format mener jeg bildet mister noe av dybden. Både når motivet er plasert i midten og ved bruk av tredjedelsregelen. Bildene mister noe av helheten. De beskjerte bildene bli etter min mening mer like hverandre enn hva de var.
For å forsterke et motiv er det flere teknikker man kan bruke. I et bilde kan den ene teknikken virke best mens i et annet bilde virker en annen teknik best. Det er vanskelig å si at en teknik er bedre enn en annen for å få frem motivet.
Jeg vil kunne si at det å nøytralisere bakgrunnen gjør at motivet står frem som det eneste på bilde og dermed blir fokuset. Det å komme nært motivet er og viktig for å fremheve det. Bildet av planten alene med en nøytral hvit vegg i bakgrunnen er et eksempel på dette.
Jeg vil kunne si at det å nøytralisere bakgrunnen gjør at motivet står frem som det eneste på bilde og dermed blir fokuset. Det å komme nært motivet er og viktig for å fremheve det. Bildet av planten alene med en nøytral hvit vegg i bakgrunnen er et eksempel på dette.
Bildet av fjell i bakgrunnen fant jeg på google bilder. Her har fotografen brukt dredjedelsregelen ved at han la fjellene oppe til venstre i bildet. Det gjorde etter min mening at fjellene ble blikkfanget med en gang jeg så bildet. Og altså hovedmotivet i bildet. Samtidig fikk fotografen frem en helhet ved å ha «god plass». Han har dybde i bilde ved at vi ser noen fjell helt i bakgrunnen. Fotografen har og tenkt på de horisontale linjene i bildet.Her tenker jeg på grensen mellom hav og fjell. Det han ikke har tenkt på er skygge og lys. Lyset kommer bak fotografen, noe som gjør at deler av skyggen til et menneske blir med på bildet.
Etiketter: Regneark
Digital foto,
DKL101NNh09,
Hvordan ta et fotografi
tirsdag 6. oktober 2009
Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet.
Er det ensidig positivt å ta i bruk hypertekstualitet, interaktivitet og multimodialitet i skolen?
Noen vil si at det er positivt men noen mener og at det kan være mindre hensiktsmessig.
Når elevene bruker slike læringsressurser som blandt annet hypertekstualitet til å tilegne seg stoff/kunskaper og elevene har oversikten, vil man kunne si at det er positivt. Elevene har da muligheten til å fordype seg i det de mener er viktigst, samtidig som de får en generell oversikt. Det negative kan være at det å bruke hypertekstualitet kan medføre at eleven kommer på avveie i forhold til det som var planen.(http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Dictionary_Word.aspx?id=25080&epslanguage=NO)
Når/hvis det brukes slike ressurser uten en god og tilstrekkelig veiledning kan elevene fort komme inn på sider som ikke er så bra. Jo yngre elevene jo viktigere er det at læreren har gjort et godt forarbeid.
Multimodale tekstskaping som for eks. "Skattekista"(http://norsknettskole.no/student05/205elisabeha/prosjekt/) og
hypertekstfortellinger som for eks skjellettfortellingen "Hvor er professoren"( http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html) er tekster som er mer avgrenset og dermed unngår problemer med at eleven kommer inn på "gale"sider. Dette er etter min mening gode måter å ta i bruk slike læringsressurser. Det kan være med på å øke kunnskapen til elevene. Det kan blandt annet skape fantasi, skriveglede, leselyst, positive opplevelser og ikke minst ny lærdom. Elevene kan hjelpe hverandre, de kan veilede og gi komentarer(kanskje på en annen måte, og for noen en bedre måte, enn hva læreren gjør)Men for at dette skal bli bra/positivt betinger det etter min mening at læreren er "til stede" og veileder og rettleder elevene. En etter min mening nyttig link i forhold til dette er Magnus H. S. sin artikel "Interaktiv skriving gir bedre læring"(http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/339500_interaktiv-skriving-gir-bedre-laering)
Noen vil si at det er positivt men noen mener og at det kan være mindre hensiktsmessig.
Når elevene bruker slike læringsressurser som blandt annet hypertekstualitet til å tilegne seg stoff/kunskaper og elevene har oversikten, vil man kunne si at det er positivt. Elevene har da muligheten til å fordype seg i det de mener er viktigst, samtidig som de får en generell oversikt. Det negative kan være at det å bruke hypertekstualitet kan medføre at eleven kommer på avveie i forhold til det som var planen.(http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Dictionary_Word.aspx?id=25080&epslanguage=NO)
Når/hvis det brukes slike ressurser uten en god og tilstrekkelig veiledning kan elevene fort komme inn på sider som ikke er så bra. Jo yngre elevene jo viktigere er det at læreren har gjort et godt forarbeid.
Multimodale tekstskaping som for eks. "Skattekista"(http://norsknettskole.no/student05/205elisabeha/prosjekt/) og
hypertekstfortellinger som for eks skjellettfortellingen "Hvor er professoren"( http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html) er tekster som er mer avgrenset og dermed unngår problemer med at eleven kommer inn på "gale"sider. Dette er etter min mening gode måter å ta i bruk slike læringsressurser. Det kan være med på å øke kunnskapen til elevene. Det kan blandt annet skape fantasi, skriveglede, leselyst, positive opplevelser og ikke minst ny lærdom. Elevene kan hjelpe hverandre, de kan veilede og gi komentarer(kanskje på en annen måte, og for noen en bedre måte, enn hva læreren gjør)Men for at dette skal bli bra/positivt betinger det etter min mening at læreren er "til stede" og veileder og rettleder elevene. En etter min mening nyttig link i forhold til dette er Magnus H. S. sin artikel "Interaktiv skriving gir bedre læring"(http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/339500_interaktiv-skriving-gir-bedre-laering)
Etiketter: Regneark
DKL101NNh09,
Hyper...,
Tekstskaping med IKT
Plagiering
Plagiering. Hva kan gjøres?
For at vi skal kunne unngå plagiering i skolen vil det etter min mening være flere faktorer som spiller inn.
Det digitale mediet er kommet og vil, etter hva jeg tror, bli enda mer sentral i fremtidens skole. Det vil kunne medføre at elever/studenter lettere får tak i andres besvarelser/oppgaver. Hva kan man da gjøre for at de ikke skal "kopiere" oppgaven???
Læreren vil stå sentral her. Av egen erfaring så har noen lærere bare "snudd bunken" og startet på nytt for hvert år. Da vil fristelsen for noen elever kunne bli for stor. Pga et eventuelt stort arbeids/-tidspress og forventningspress kan de bli fristet til å kopiere og gjøre om tekst/oppgaver. Bør lærere "snu bunken". Jeg mener nei.
Plagieringskontrol kan hjelpe. Noen sier at det er med på å underbygge tilliten og dermed selvfølelsen til elevene. Det kan for noen kankje føles slik. De som ikke jukeser vil etter min mening ikke oppleve dette som noe problem. Det går mest utover de som tenker på å jukse og de som gjør det. Jeg merne at man må bygge opp tillit for å få tillit. Det er heller ikke moro for de elevene som har jobbet mye med en oppgave, å se at naboen får bedre karakter pga juks.
Til slutt vil jeg si at det er læreren som er "hoved"nøkkelen til at vi kan unngå plagiering. Med gode og varierte oppgaver, god oppfølging og veileding samt en god relasjon med elvene, vil man kunne forebygge mye av plagieringen.
Kristian
For at vi skal kunne unngå plagiering i skolen vil det etter min mening være flere faktorer som spiller inn.
Det digitale mediet er kommet og vil, etter hva jeg tror, bli enda mer sentral i fremtidens skole. Det vil kunne medføre at elever/studenter lettere får tak i andres besvarelser/oppgaver. Hva kan man da gjøre for at de ikke skal "kopiere" oppgaven???
Læreren vil stå sentral her. Av egen erfaring så har noen lærere bare "snudd bunken" og startet på nytt for hvert år. Da vil fristelsen for noen elever kunne bli for stor. Pga et eventuelt stort arbeids/-tidspress og forventningspress kan de bli fristet til å kopiere og gjøre om tekst/oppgaver. Bør lærere "snu bunken". Jeg mener nei.
Plagieringskontrol kan hjelpe. Noen sier at det er med på å underbygge tilliten og dermed selvfølelsen til elevene. Det kan for noen kankje føles slik. De som ikke jukeser vil etter min mening ikke oppleve dette som noe problem. Det går mest utover de som tenker på å jukse og de som gjør det. Jeg merne at man må bygge opp tillit for å få tillit. Det er heller ikke moro for de elevene som har jobbet mye med en oppgave, å se at naboen får bedre karakter pga juks.
Til slutt vil jeg si at det er læreren som er "hoved"nøkkelen til at vi kan unngå plagiering. Med gode og varierte oppgaver, god oppfølging og veileding samt en god relasjon med elvene, vil man kunne forebygge mye av plagieringen.
Kristian
Etiketter: Regneark
DKL101NNh09,
Plagiering,
Tekstskaping med IKT
mandag 28. september 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)